Ferie
Planer for sommeren:

23. juni - 28. juni: En kompis som har flyttet til Bergen kommer tilbake til Bodø på besøk, og skal bo i kjellerstuen min.
5. juli - 4. august: England! Sommerskole på Oxford, to uker med "Politics and International Relationships", to uker med "British History". 200 ungdommer i alderen 14-18 år fra hele verden skal delta.
12. august: Sette meg på flyet til Trondheim. Lande i Trondheim. Settle in, som det heter på fint.
18. august: Skolestart.
[22. og 23. august: Parkenfestivalen hjemme i Bodø? bob hund skal spille der. Har lyst til å se dem.]

Ting jeg må få gjort før jeg drar til England: - Få kjøpt meg hybel i Trondheim!!! - Få sendt inn brev til kommunen hvor jeg spør (på vegne av elevrådene til de to videregående skolene i kommunen) om det hadde vært mulig å få ansatt en psykiatrisk sykepleier for å assistere helsesøstrene på skolene. - Bli vant til å ta astma-medisin morgen og kveld. - Levere tilbake ting jeg har lånt fra venner (1 stk. Twin Peaks Gold Edition, 1 stk. Nintendo Wii med spill).


Ellers? Jeg lurer på om jeg skal arrangere en eller annen slags avskjedsfest for meg selv. Tviler litt på om jeg gidder det. Hittil i livet har jeg sett på forandringer med en blanding av distanse og ironi, og jeg tror jeg kommer til å fortsette med det denne sommeren også, selv om det kommer til å skje MANGE forandringer. Jeg er ikke så flink til å leve i nuet. Og på tross av sommer-sjekklisten min er jeg lat og veldig flink til å glemme/utsette ting. Men image is everything, og CV-en får flere og flere fine punkter på seg. Det er håpløst strebersk å tenke på sånne ting når man er 16, egentlig.

(Tanke: 16? Altså, jeg er håpløst ung. Man skal ikke tenke på karriere i denne alderen. Fest og ha det gøy, det er det som er forventet av meg (forsvar: Jeg både fester og har det gøy. Og klarer forhåpentligvis å ikke starte å røyke på fast basis. FORHÅPENTLIGVIS.))

(Annen tanke, skrevet inn på mobilen kl. 02.33 forrige fredag, på vei hjem: "I fraværet av en Gud eller en annen høyere "kontrollinstans" som kan dømme handlingene helt objektivt, prøver vi å tilfredstille et fiksjonelt publikum. Et fiksjonelt reality-publikum, som forventer et visst nivå av stil og dramatikk." Eller er bare dette "fiksjonelle publikummet", denne tanken om "hva om noen ser hva jeg gjør nå?" kun et tegn på et forvokst ego? Et forvokst ego er i alle tilfeller kun en forsvarsmekanisme for å skjule evt. svakheter man mistenker seg selv for å ha.)

Jeg har vært på info-møte nede i Trondheim, sammen med de andre elevene på IB-linjen. Virket som om det var flinke lærere og artige medelever. Og MYE arbeid. Men det får man da takle. Life goes on. Dette ble meget stream-of-consciousness, men sånn får det gå. Takk og godnatt. Håper dere har det bra, alle sammen!


(Also, jeg har fått meg last.fm-konto. Kaller meg "namedropping". Last.fm, altså. Der snakker man om posører, hehe.)